De olympiske sommerleker åpner formelt fredag 27. juli 2012 i London, England. Denne sommeren er det 40 år siden lekene ble avholdt i München i Tyskland, og det med et aldeles tragisk utfall. Palestina-arabiske terrorister med tilknytning til dagens PLO-ledelse tok over 30 israelske atleter og trenere som gisler, og terroren kuliminerte med at 11 av israelerne ble drept.
I årene som har fulgt har mange ønsket at OL skulle holde et minutts stillhet, eller på annen måte formelt sett minnes de 11 drepte jødene for på den måten å demonstrere sin avsky mot terror. Men arrangørene har nektet. Selv nå 40 år etterpå og etter oppfordring fra tusenvis av mennesker og statsledere verden rundt, så nekter de.
Dette reiser naturligvis spørsmålet om de ville nektet dette dersom det var atleter fra et annet land som hadde blitt kidnappet og drept på en lignende brutal måte. Vi tipper at besluttsomheten hadde vært ganske annerledes i så fall. For OL og arrangørene sier de er opptatt av å ikke diskriminere. En gresk atlet ble bannlyst fra lekene denne uken fordi hun fortalte en vits på bekostning av afrikanere. Og slikt tolererer man ikke i en organisasjon som hevder å være fri for politikk og diskriminering.
Men så var det jødene da. Presset på OL i sommer har vært større. Så presidenten i Den internasjonale olympiske komité (IOC), Jaques Rogge, forsøkte å komme kritikerne i forkjøpet mandag, ved å holde en ett minutt lang minnestund for de drepte jødene i et rom inne i landsbyen hvor atletene bor, altså godt skjult for resten av verden. Han lovet videre å delta i en privat seremoni under en 40 års markering for massakren som skal finne sted 5. september ved flyplassen i München, hvor de fleste israelerne ble drept.
Det snakkes mye om de Olympiske verdiene, men de gjelder ikke for jøder som rammes av terror. Og det sier ikke så rent lite om IOC. For øvrig hadde det vært på sin plass om reglene til IOC ble håndhevet, slik at arabiske og muslimske atleter som nekter å konkurrere med jøder fordi de er jøder, ble diskvalifisert fra lekene. Dersom atletene fra for eksempel Iran, hevder de har magesyke (slik de har hevdet denne uken) når de skal konkurrere med israelere, bør de i det minste ha en legeerklæring, og da aller helst fra en lege fra et nøytralt land.
Av Knut-Einar Norberg i USA