Det er til tider forfriskende å observere den politiske debatten i USA, som til tross for politisk korrekthet, har langt større takhøyde enn det man ser i for eksempel Europa.
Da den republikanske presidentkandidaten Newt Gingrich tidligere i år hevdet, og gjentok flere ganger, at palestina-araberne var et oppdiktet folk etter 1948, skapte det voldsomme bølger og protester fra arabernes side og deres naive støttespillere i vesten. Mye kan sies om Gingrich, men det er ingen tvil om at han er en dyktig historiker selv om dette faller mange tungt for brystet. Gingrich hadde utvilsomt rett i at det ”palestina-arabiske” folket er et oppdiktet folk og at de i realiteten er arabere.
Det sitter heller ikke spesielt godt i Jordan når amerikanske politikere og andre påpeker at palestina-araberne har en egen nasjon og de peker på Jordan. Det later til å være glemt i nyere tids historie at nesten tre fjerdedeler av det gamle mandatområdet Palestina ble gitt til det lille kongedømmet som i dag er Jordan før Israel ble opprettet i 1948. Og som konsekvens av dette er nesten tre fjerdedeler av befolkningen i Jordan også palestina-arabere.
Det er også forfriskende å se at Det amerikanske senatet arbeider for et nytt lovforslag som krever et regnskap for hvor mange ”palestina-arabiske flyktninger” som mottar amerikansk bistand. Dette kravet om regnskap vil nemlig føre til at det skilles mellom de ”flyktningene” som forlot Israel i 1948, og deres etterkommere. Det er republikaneren Mark Kirk som har introdusert dette forslaget som forsøker å skille ”mellom de som bodde i Palestina mellom juni 1946 og mai 1948, og de som ble flyktninger som følge av krigen mellom araberlandene og Israel; og de som er etterfølgere av disse.”
Dersom dette lovforslaget blir vedtatt vil antall palestina-arabiske ”flyktninger” gå ned fra dagens 5 millioner til rundt 30,000. Dette vil få en stor innflytelse på de 1,2 milliarder dollar som USA gir til UNRWA (FN-organisasjonens som arbeider blant palestina-arabiske flyktninger) hvert år.
Ikke uventet arbeider Det amerikanske utenriksdepartementet som er kjent for sitt arabistiske syn og kongedømmet Jordan for å hindre at denne loven blir vedtatt. Det vil få store konsekvenser for Jordan og palestina-araberne dersom de får mindre bistand og dersom ikke alle generasjonene etter 1948 får beholde sin ”flyktningstatus.”
Av Knut-Einar Norberg i USA