Washington DC: Støtte til Israel er en av sakene som definerer konservative i USA. I en tid hvor bibelkunnskapen om Guds landeløfter til jødene er på hell, er det imidlertid en voksende støtte for Israel på ideologisk grunnlag, både i politiske kretser så vel som på universitet og andre institusjoner.
Den voksende støtten til Israel ser ut til å ha økt i takt med det internasjonale samfunnets press på jødestaten foruten ideologiske angrep på Israel ved høyere utdanningsinstitusjoner. Dette forklarer litt om hvordan den amerikanske organisasjonen Christians United for Israel (CUFI) har vokst fra en håndfull medlemmer i 2006 til nesten 1 million i år.
Flere argument
Tradisjonelt sett finnes det to grunner til å støtte Israel. Den ene er de bibeltroendes tolkning av Guds landeløfter til jødene, noe som har vært forkynt i mange kirkesamfunn i generasjoner. Men dette ser ut til å være på hell, og den yngre generasjonen blir ikke lært opp i dette som før. Men den ideologiske støtten til Israel ser ut til å finne solid fotfeste blant konservative, og den øker i takt med truslene og angrepene mot Israel.
–Saken Israel er blitt en av kjernesakene i den konservative bevegelsen. Før var Israel en av de ti viktigste sakene, men nå blir den prioritert mer, sa David Brog, leder for CUFI.
–Vi som konservative bør støtte Israel fordi det er riktig. Israel er et demokrati som er omgitt av despotisme. Israel er et fritt samfunn, med pressefrihet og religionsfrihet. De frieste muslimene og araberne i hele Midt-Østen er de som bor i Israel.
–Jødestaten er omgitt av nasjoner som Syria, Jordan, Egypt og Saudi Arabia og vi kan alle se på kveldsnyhetene hva som skjer med de som forsøker å praktisere disse frihetene der, sa Brog.
–Dersom Amerika står for noe som helst i denne verden, så er det for å støtte allierte som deler våre verdier, som Israel, sa han.
Tøffere tid
Israel har i årtier mottatt store pengesummer fra USA i form av militær støtte men også annen bistand. De siste årene har USA og Israel blitt enige om å redusere denne støtten slik at jødestaten nå bare får militær bistand til en verdi av 3.1 milliarder dollar i året. Dette beløpet gjør Israel til en av de største mottakerne av amerikansk bistand, men det aller meste av midlene kommer i form av militært utstyr som må kjøpes fra USA, og er med og finansierer den amerikanske forsvarsindustrien. Amerikanske kritikere av Israel ynder å vise til milliardene Israel får hvert år, og foreslår å kutte dette drastisk for å redusere budsjettunderskuddet. Nå som USAs økonomi er på felgen og landet har opparbeidet seg en enorm statsgjeld, er dette blitt enda mer aktuelt.
Brog sa at dette er blitt et tilsynelatende legitimt argument; USA må kutte i offentlig forbruk, og mange amerikanere er lei av å bære verdens byrde ved å finansiere andre lands forsvar og gjenoppbygging.
–Spørsmålet er om vi i denne tiden fortsatt skal velge å stå sammen med Israel? Svaret er ja, og vårt engasjement i Israel er en foregangsmåte for hvordan vi bør drive utenrikspolitikk.
–Vår støtte til Israel er ikke et feilgrep som må rettes, men snarere en modell som bør kopieres, sa Brog.
–I en tid hvor vi må leve med økonomiske begrensninger må vi huske på at Israel kjemper en kamp for oss. De kjemper mot vår fiende for oss, påpekte han.
–Når Israel kjemper mot Hizballah i nord så kjemper de mot en terrorgruppe som er støttet av Iran, som ikke bare har dedikert seg til å ødelegge Israel, men også å ødelegge Amerika.
–Ikke glem at det var Hizballah som sprengte over 200 amerikanske marinesoldater i brakker i Libanon i 1983.
–Når Israel kjemper mot Hamas i sør, så kjemper de mot en Iran-støttet terrorgruppe som ikke bare har til hensikt å ødelegge Israel, men Amerika også. Hamas har amerikansk blod på hendene, sa Brog.
Han la til at når Israel fokuserer på sin trussel som Iran, så gjør de USA en tjeneste ved å hjelpe Amerika til å fokusere på det som er en av de største truslene mot vesten og Amerika, nemlig Iran og atomtrusselen fra landet.
Sammenligning
Til kritikerne som mener at Israel er en unødvendig utgiftspost på det amerikanske statsbudsjettet sammenlignet Brog Israel med andre land som Irak og Afghanistan.
–Sammenlign hva Israel gjør for oss med de forsøkene Amerika gjort på å skape lignende allierte i samme region.
–Se på alt det blodet og pengene som er brukt på å skape en alliert i Irak og Afghanistan. Når alt er avsluttet er det ennå usikkert om Irak vil bli en amerikansk alliert som vil kjempe mot våre fiender eller om de vil ende opp i hendene på Iran.
–Vi vet heller ikke om Afghanistan vil ende opp som en alliert. For bare en måned siden sa Afghanistans leder Hamid Kharzai at dersom det oppstod en konflikt mellom Pakistan og Amerika, så ville han ta parti med Pakistan.
–Når vi sammenligner disse to eksemplene med Israel så ser vi hvor god en investering det er å støtte Israel, sa han.
Irak har kostet USA 4,400 soldater og 32,000 skadde, med en prislapp på 800 milliarder så langt. Brog sa at når man kalkulerer inn kostnadene i ettertid, som behandling av skadde, fornying av materielt utstyr så er det ventet at prislappen vil bli på over 2,000 milliarder dollar. Krigen i Afghanistan har kostet 1,700 soldater livet og 15,000 skadde, og de direkte utgiftene så langt er på 500 milliarder dollar. På sikt vil beløpet når alle merkostnader er inkludert trolig ende opp på over 1,000 milliarder dollar.
–Israel koster 3,1 milliarder dollar i året, og dette er en moderat sum til sammenligning. Ingen amerikanske soldater har måtte ofre livet sitt for Israel. Faktisk så ønsker ikke Israel å ha amerikanske soldater på sin jord. Alt de ber om er muligheten til å forsvare seg selv, framholdt Brog.
Pakistan fikk til sammenligning 4 milliarder dollar i fjor, og alle vet at Pakistan ikke er spesielt velvillig til å bekjempe terrorister for Amerika. Faktisk levde Al Qaidas grunnlegger Osama Bin Laden rimelig åpent i Pakistan inntil USA sendte inn marinestyrker og likviderte ham i fjor, og amerikanske ledere er overbevist om at Pakistan viste om Bin Ladens skjulested.
–USA gir dessuten 6 milliarder dollar i året til FN og de ulike organisasjonene de styrer, la han til.
Prioritering
I en tidsepoke hvor USA må leve på sparebluss er det innlysende at landet ikke lenger kan drive på med ”nasjonsbygging” som i Irak og Afghanistan.
–Vi har heller ikke råd til å skape allierte og å finansiere dem. Det vi bør gjøre er å sortere ut og finne de som virkelig er alliert med USA og som er villig til å kjempe for å overleve og som har felles interesse med oss, og alt de behøver er litt bistand fra oss, en liten investering om du vil.
–Israel er en kalkulert investering som sikrer landet et strategisk forsprang på sine fiender, som tilfeldigvis også er våre fiender. Under Den andre verdenskrig behøvde vi ikke drive på med ”nasjonsbygging”. England kjempet mot Hitler-Tyskland, og de var vår forsvarslinje mot nazistene. Senere gikk vi inn fordi vi hadde felles sak, påpeker han.
Brog mener denne sammenligningen har klare paralleller med Israel i dag. Jødestaten patruljerer i dag frontlinjen mot det han kaller militant islam, og som ikke bare er en trussel mot Israel men mot vesten og USA også.
Store Satan
Flere kritikere til dagens amerikanske politikk overfor Israel hevder at USA ikke ville hatt fiender i Midt-Østen dersom landet ikke støttet Israel.
–De sier at terroristene hater oss fordi vi støtter jødestaten, og dersom vi ikke støttet Israel så ville vi ikke hatt noen problemer med dem, sa Brog, og la til at dette er vitner om ekstrem og bunnløs uvitenhet.
–Al Qaida og Hamas har sitt opphav i Det muslimske broderskapet, og dette broderskapet hatet Amerika fra den dagen det ble grunnlagt i 1928, altså 20 år før Israel ble grunnlagt. De hevdet den gang at problemet i deres egne land og i verden for øvrig var ”vesten og vestens kultur og verdier”.
–Da [president] George W. Bush sa at de hater oss for våre verdier og vår frihet, ble han hånet.
–Enhver som leser dokumenter fra broderskapets begynnelse, særlig de av Sayyid Qutb, som var Osama bin Ladens ideologiske forbilde, forstår at det var dette de hatet, lenge før Israel ble til.
–Osama bin Laden utstedte to fatwaer mot Amerika og amerikanere, hvor han argumenterte i detaljer om hvorfor han ville drepe oss alle, ikke bare militære styrker, men sivile også.
–I den første fatwaen i 1996 hevdet han at den største forbrytelsen mot Islam siden ”profeten” Mohammed levde, var tilstedeværelsen av amerikanske styrker i Saudi Arabia. Med andre ord amerikanske styrkers nærvær for å beskytte Saudi Arabia mot Saddam Hussein var den største forbrytelsen mot Islam. Det hadde ingenting med Israel å gjøre.
–I 1998 kom han med en bredere fatwa som inkluderte ankepunktet fra 1996, men som nå også tok for seg flyforbudssonen over Irak, hvor vi beskyttet sjiamuslimene i sør og kurderne i nord fra Saddam Hussein. Dette var den andre store forbrytelsen mot Islam, ifølge Bin Laden.
–Bin Ladens hat for Amerika hadde svært lite å gjøre med Israel. Senere så han et PR-poeng med å nevne Israel i sine uttalelser, men Israel var ikke nevnt til å begynne med, påpekte Brog.
Iran er et lignende eksempel. Dagens presteskap og radikale muslimers hat for Amerika er motivert av CIAs hjelp med et kupp mot den valgte sosialisten Mohammad Mosaddegh og innsettelsen av Shaen Mohammad-Reza Shah Pahlavi i 1953. Shaen ble styrtet i 1979, og de radikale muslimene hevdet den gang at USA planla nye kupp fra ambassaden i Teheran.
–I 1979 angrep de den amerikanske ambassaden i Teheran og ikke den israelske. De kaller Amerika den store Satan mens Israel den lille, og dette har ingenting med landareal å gjøre.
–De ser på USA som den største kilden til ondskap i verden, og de hater Israel fordi de ser på jødestaten som en forlenget arm av Amerika i deres egen bakgård.
–Denne tanken om at Amerikas støtte til Israel er årsaken til at vi er hatet holder ikke mål, framholdt han.
Amerikas oppgave
Brog sa at det eksisterer et dypere element i støtten for Israel, og det handler om Amerikas rolle i tiden.
–Rick Santorum har snakket om dette og peker på at konstitusjonen vår ikke handler om hvordan Amerika er men hvorfor Amerika er. Til slutt handler dette om betydningen av vår makt. Og jeg deler syn med Santorum og mange andre foruten våre grunnleggende fedre, som i vår uavhengighetserklæring skrev ned ”hvorfor” Amerika er.
I uavhengighetserklæringens andre paragraf står det at ”Vi mener det er en selvinnlysende sannhet at alle mennesker er født like, at de alle har fått visse umistelige rettigheter av sin skaper, og at retten til liv, frihet og streben etter lykke er blant disse.”
–Disse verdiene er stikk i strid med de fleste land og myndigheter i verden opp igjennom historien.
–Derfor er det slik at når vi står sammen med Israel i dag, så praktiserer vi denne trosartikkelen med en alliert, som også tror at alle mennesker er skapt like. Dette står i skarp kontrast med den islamske ideologien, som hevder at dersom du ikke er troende så er du underlegen og kan kastbar.
–Når vi står sammen med Israel står vi sammen med en nasjon som verdsetter liv og som tror at alle mennesker er likeverdige og at vi er skapt i Guds bilde. Sammenlign dette med fienden deres som hevder at de til slutt vil vinne fordi de verdsetter døden mens vi verdsetter livet.
–Når vi står sammen med Israel står vi mellom de to pilarene mellom judeo-kristen sivilisajon og mot militant islam som har som mål å ødelegge oss.
–Når vi står med Israel redder vi vår egen sjel, fordi vi igjen finner frem til vårt kall, som er ”hvorfor Amerika eksisterer” sa Brog.
Av Knut-Einar Norberg i Washington DC (tekst og foto)
Denne saken stod på trykk i papirutgaven av Karmel Israel-Nytt i Februar 2012.