Den israelske beslutningen om å løslate over 1,000 terrorister, mange av dem med blod på hendene kan umulig ha vært en lett beslutning fattet av statsminister Binyamin Netanyahu. Beslutningen om å betale en usedvanlig høy pris for at en soldat skal kunne vende hjem, sier ikke så rent lite om respekten for liv i Israel. Dette er en verdi de deler med nasjoner som USA, som også setter alt inn på å bringe hjem igjen sine egne soldater, døde eller levende, og ofte mange tiår etter at en krig er over.
Israelerne er utvilsomt glade over at Gilad Shalit, som ble kidnappet av terrorister inne i Israel sommeren 2006, nå er hjemme, og et nasjonalt mareritt er over i denne omgang.
Men prisen Israel betalte i denne omgang er kanskje ikke så stor som den prisen jødestaten risikerer å betale i årene som kommer. En av Hamas ledere i Damaskus, Khaled Mashaal, lovet at disse løslatte terroristene vil vende tilbake til ”kampen” mot Israel. Og spørsmålet mange israelere reiser nå er hvor mange som vil måtte bøte med sine liv i fremtidige terroraksjoner fra disse løslatte terroristene.
De siste par tiårene har Israel satt fri tusenvis av terrorister i såkalte ”good-will” håndsutrekninger til PLO-myndigheten for å få dem til forhandlingsbordet. Det har vært til fånyttes. Oslo-avtalen som snart runder 20 år førte bare til død og ødeleggelse for jødestaten, og de løslatte terroristene har til nå drept 180 israelere i nye terrorangrep. Når palestina-araberne attpåtil feirer løslatelsen med taktfaste rop om ”flere Shalit” slik at de kan få andre terrorister løslatt, sier det ganske mye om hva jødestaten har i vente.
Av Knut-Einar Norberg, korrespondent i Washington DC