[singlepic id=104 w=320 h=240 float=right]
Alonei Shilo, Israel September 2011: Karmel-Instituttet rykket frem i Samaria med 250.000 sekler til brakker og infrastruktur for jødiske nybyggere mens hele verden ventet på at FN skulle opprette en PLO-stat i det samme området.
Det var knapt blitt morgen i New York, onsdag. Men Midt-Østens kraftige sol stekte fra høy himmel over Samaria. Den stakk nok ubeskyttede nordboere, som FN-forhandlingene stakk politikerne som kjempet om PLO-stat i FNs hovedkvarter i New York.
Før Israels statsminister Benjamin Netanyahu møtte USAs president Barack Hussein Obama, var Karmel-Instituttets formann John Skåland på plass i den såkalte «ulovlige» bosetningen Alonei Shilo på Samarias fjell. Den vokser nå raskere enn noen annen brakkeby i hele Israel, takket være støtte fra Norge.
–Dette er en populær bosetning blant unge mennesker. Vi har ikke et eneste rom å leie ut, sa administrativ leder Avia Nevo i Alonei Shilo til Karmel.
–Vi vil ikke vende oss mot New York, men vi vender øynene oppover og lytter til Gud, sa John Skåland under en seremoni for enda en gave fra Norge og Danmark på til sammen 600.000 kroner. Gaven på 200.000 danske kroner fra Gilbert Stage Pedersen ble sendt ned tidligere i år.
[singlepic id=100 w=320 h=240 float=left]
Skåland leste landløftene til Abraham under seremonien.
«Og Herren sa til Abram: Dra bort fra ditt land og fra din slekt og fra din fars hus til det landet som jeg vil vise deg! Jeg vil gjøre deg til et stort folk. Jeg vil velsigne deg og gjøre ditt navn stort, og du skal bli en velsignelse. Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, og den som forbanner deg, vil jeg forbanne. Og i deg skal alle jordens slekter velsignes… Da åpenbarte Herren seg for Abram og sa: Din ætt vil jeg gi dette landet. Og han bygde der et alter for Herren som hadde åpenbart seg for ham». (1. Mos. 12, 3, 7)
Skåland slo fast at det ikke er han eller det norske folk som har fått landet, heller ikke araberne som bor rundt omkring, men det jødiske folk.
–Jeg tror det er én der oppe som har bestemt at dere skal ha landet. Derfor vil vi være med å støtte det jødiske folk.
Skåland sa også at han følte skam når han ser hva de norske myndighetene har gjort mot Israel, men understreket at det er mange nordmenn som tenker annerledes enn myndighetene. Uttalelsen hadde nok adresse til både Oslo-avtalens aktører og utenriksminister Jonas Gahr Støres støtte til en ny PLO-stat.
Nærmest som et bilde den diplomatiske tautrekkingen i FNs generalforsamling leste Rune Sindland fra Storekvina fra Salmenes bok.
«Gud, ti ikke! Vær ikke stille og hold deg ikke i ro, Gud! For se, dine fiender larmer. De som hater deg, løfter hodet. Med svik legger de hemmelig planer mot ditt folk, og de rådslår mot dem du verner. De sier: Kom, la oss utslette dem, så de ikke mer er et folk, slik at ingen lenger minnes Israels navn! For med ett hjerte rådslår de med hverandre, mot deg inngår de pakt… Min Gud gjør dem som en støvvirvel, som agner for vinden!». (Salme 83, 2-6, 14)
Fra Utenriksdepartementet i Oslo til plenum i FN blir nye jødiske bosetninger i Judea og Samaria ofte beskrevet som et hinder for fred, fordi slike jødiskbebodde områder vanskelig kan bli en del av en palestina-arabisk stat. Men for nybyggerne i Alonei Shilo er ikke støtten fra Karmel noe hinder for fred.
–Jeg blir rørt hver gang de norske vennene kommer. Det er spesielt å se et folk, som ikke er en del av det israelske folk, si at dette er jødefolkets land. I disse vanskelige dager er det vidunderlig å treffe gode mennesker. Det sies at Gud hjelper de gode til å gjøre godt, og de onde får hjelp til å gjøre ondt. Karmel er de gode. Jeg håper at dere vil fortsette å bygge her, sa rabbiner Shay Green, som leder Shilat-Akademiet som har 130 jenter som studerer Bibelen, jødiske skrifter, tro og kultur.
«Scenen» hvor John Skåland overrakte sjekken på 250.000 sekler, var som tatt rett ut fra Bibelen. Mellom to brakker fra Sindland-familien i Norge er det ryddet plass i fjellet for et lite amfi med steintrapper til å sitte på. Bakgrunnen var storslagen. Det var utsikt rett over Kana-dalen, skillet mellom Efra’ims og Manasses stammer. Det er dette landet verden kaller for den «okkuperte Vestbredden», men i Salme 108, 9 sier Herren noe helt annet:
«Meg tilhører Gilead, og meg tilhører Manasse, Efra’im er vern for mitt hode, og Juda er min herskerstav».
Det var nettopp her, ikke så langt fra Sikem, at Skåland overrakte sjekken, mens politikere, diplomater, byråkrater og terrorister bølget mellom New Yorks gater og i FNs korridorer.
«Gud har talt i sin hellighet: Jeg vil fryde meg, jeg vil skifte ut Sikem og måle opp Sukkots dal». (Salme 108, 8.)
Områdene som Herren lover å skifte ut for det jødiske folk, ligger ikke så veldig langt fra Alonei Shilo.
Da seremonien var over, gikk menn og kvinner gjennom et lite brakketun med grønt gress. Der plantet de nye trær før de trådte ut i torner og tistler i ulendt lende, en ubebygget villmark som stadig får brakkebyen nærmere innpå seg. Motti Isaak viste vei til et sement-spann og ukuttede steiner fra bakken. De la lag steiner rundt en påle og støypte dem sammen, mens politikerne i New York forsøkte å støype sammen en PLO-stat i nettopp dette området. Her skal det bygges fire nye permanente hus.
–Dette er grunnsteinen for en ny bydel i Alonei Shilo. Det er vårt håp og vår bønn til Gud at vi må få fortsette å bygge, hus på hus, sa Motti Isaak og fortalte om planer og drømmer for nye hus.
Uten Karmel ville det ikke vært et så stort Alonei Shilo med 35 familier og 130 studerende jenter. Fra Norge har nybyggerne fått 23 brakker og tre lesesaler. Det er bygget fem permanente hus med hjelp fra Canada. Fire til er under planlegging. Alonei Shilo er blitt et flaggskip i Judea og Samaria. Det har stor betydning når hele verden er vendt mot Israel.
[singlepic id=99 w=320 h=240 float=left]
Mor Drezrin fra Ramat Gan kom til Shilat-Akademiet i Alonei Shilo på et månedskurs før det jødiske nyttåret rosh hashana. Hun svingte også murskjeen under grunnsteinnedleggelsen for den nye bydelen.
–Jeg bor i sentrum av Israel uten mye natur. I Alonei Shilo er det mye flott natur. Her er det også mye bibel. Vi vil takke for at dere er med på å bygge hus her, sier den unge kvinnen til nordmennene.
–Hva mener du om det som skjer i New York, akkurat nå?
–Jeg har vært to uker i Alonei Shilo og har ikke hørt på nyhetene, så det vet jeg faktisk ikke så mye om, sier Drezrin.
Men nybyggertalsmann Motti Isaak har en klar mening om FNs generalforsamling i New York som ønsker å skape en PLO-stat over Alonei Shilo og de andre 220 bosetningene i Judea og Samaria med nesten 350.000 innbyggere.
–Det gjør oss bare ivrigere. Vi må arbeide enda hardere, sier han og kritiserer den israelske regjeringen som han mener bukker for meget overfor verdens nasjoner som vil ha byggestans og en PLO-stat i området.
Ferden går lenger inn i det ulendte lendet oppe på Samarias fjell, så snart grunnsteinen for nye hus er lagt ned. Det er et vilt ustriglet steinland. Torner og tistler river seg inn i huden på jentene som går i skjørt. Det er bare menn i lange bukser som fortsetter til den neste prosjekt som presenteres for noen nordmenn, samtidig som verdens ledere presenterer forslag om delvis eller helt medlemskap for PLO i FN.
–Her, i utkanten av Alonei Shilo, skal det bygges en ny vei. Men det blir ikke lett. Araberne har alt vært i området, og de hevder at dette er arabisk land. De er bare 50 meter unna oss. Vi har fortalt dem at dette er vårt land, sa Avia Nevo, som regner med at det blir et vanskelig prosjekt når det en gang kommer i gang.
Nybyggere og nordmenn skuer mot den ultraortodokse bosetning Immannuel som vokser og brer seg utover på Samarias fjell, år for år. Dit skal den nye veien gå og binde sammen Alonei Shilo i kommunen Karnei Shomron med Immanuel.
–Målet med denne veien er å forene en mengde bosetninger, både Ma’ale Shomron, Ginot Shomron, Karnei Shomron, Alonei Shilo, Immanuel, Nofim, Yakir, Revava, Kiryat Netafim og Barkan, å nå riksvei 5 til Samarias hovedstad Ariel.
–Vi vil sammenbinde alle disse områdene med en vei. På den måten vil vi utvide bosetningslandet, tette igjen alle åpne områder slik at vi slipper å gi opp noe. Vi lager historie i dette området, sier Isaak og Nevo.
Veien, som i høyeste grad må kalles privat, skal i første omgang bygges for jeeper og terrengkjøre-tøyer. Men nybyggerne har tidligere bygget såkalte «ulovlige» veier, som nå er anerkjente hovedveier i Eretz Israel. Rundt dem er det jødiske bosetninger. Nå skal det skje igjen, uansett hva politikerne i New York måtte vedta. Når og om den nye veien blir en realitet, er fortsatt uvisst. Men dette er som et slag om landet som bølger frem og tilbake i det gamle bibelske landskapet Judea og Samaria.
I en av lesesalene midt i Alonei Shilo sitter Sions døtre for å studere Bibelen. De får et avbrekk når følget av nybyggere og nordmenn kommer innom etter å ha vært på befaring for å se hvordan et fjell kolonialiseres med veier, hus og mennesker.
–Det er artig for jentene å få et avbrekk med gjester fra Norge, sier Motti Isaak.
Han forteller studentene om nordmennene som kommer for å støtte Israel. Mens Oslo-avtalen og tostatsløsningen og anti-israelisme er bindeleddet i FN, er det Bibelen som forener kristne og jøder i Samaria. Det siteres og leses bibel-ord på denne pikeskolen:
«Se, Herren lar det lyde til jordens ende: Si til Sions datter: Se, din frelse kommer! Se, Hans lønn er med Ham, og Hans gjengjeldelse går foran Ham» (Jes. 62, 11).
Så er det gaver fra nybyggerne i Alonei Shilo til nordmennene. En av gavene er et album som forteller om ti års arbeid i Alonei Shilo. Karmel har samlet inn penger fra kristne for å støtte bosetningen. Derfor vokser den så raskt. Bildene forteller om dette arbeidet.
Men planene er enda større. I det fjerne ligger et håp om en permanent skole for de unge jødiske kvinnene, en drøm om flere permanente hus, tanker om tett sammenføyde jødiske byer som man håper skal vokse frem, istedenfor en PLO-stat i dette området.
–Med Guds hjelp, sier nybyggerne. Det er et ord som går igjen på disse høyder.
–Jeg tror vi kjører veien gjennom Samaria tilbake til Jerusalem, sier John Skåland når seremonien er over.
Ikke langt fra Karnei Shomron møter nordmennene en uventet vaktpost. Væpnede soldater kontrollerer biler med passasjerer, dyr og gods. Soldatene er på jakt etter et våpen, og det tar litt tid før køen snegler seg frem og ordren «kjør!» blir gitt etter at norsk pass er avlest.
–Det ble skutt fra den lille arabiskbebodde byen «Nebi Elias». Forsvaret vet ikke hvem som skjøt eller hvem som var målet, men saken etterforskes, forklarer Motti Isaak.
Veien gjennom Nebi Elias eller Profeten Elias fører ned til mot Tel Aviv, med avstikker til Jerusalem. Karmel valgte veien gjennom Samaria og Judea. Der var det ikke skyting i dag.
Av Vidar Norberg og Heljä Norberg (foto) i Israel