Nok har vært sagt om landebytte i løfte for fred de seneste ti årene til at man kan danne seg en ganske sikker konklusjon om at dette er en dårlig avtale for parten som gir opp land.
Et klassisk eller skrekkens eksempel på dette er den amerikanske presidenten Barack Hussein Obamas nye visjon for en «fredsløsning» mellom Israel og palestina-araberne. Uten noen form for koordinering med Israel besluttet president Obama ifølge amerikanske aviser å sette 1967-grensene som utgangspunkt for forhandliner mellom Israel og palestina-araberne. Og i dette ligger den dårlige og ubibelske avtalen for Israels vedkommende.
Israel har lenge fryktet – og med god grunn – konsekvensene av å gi bort land i bytte for fred. For mens land er noe konkret, er løfter om fred ikke bare abstrakt, men også gjenstand for kulturell definisjon.
President George W. Bush lovet daværende statsminister Ariel Sharon i 2004 at han aldri ville pålegge Israel å trekke seg tilbake til grensene fra 1967 i «fredsprosessen» med palestina-araberne. Israel var meget fornøyd med dette, og bedre ble det da Den amerikanske kongressen vedtok en resolusjon som hamret ned dette løftet på papiret for Israel.
Sju år senere er situasjonen en annen. Obama-administrasjonen har enten gitt seg en god dag i dette, eller de kjenner ikke til dette en gang så velrefererte løftet fra USA til Israel. Og der står jødestaten, nå møtt med krav om å gi opp mer land mens løftet de en gang ble gitt ikke lenger gjelder.
De seneste ti årene inneholder mange lignende eksempler. Israel trakk seg ut av Gaza i 2005 og Hebron ti år tidligere, uten at det er blitt synlig fred av den grunn. Snarere tvert imot. Bare fra Gaza har terrorister skutt over 12.000 raketter og granater siden Israel trakk seg ut. Og i Hebron overvåker en internasjonal observatørstyrke byen hvor det bor 120.000 arabere og under 1000 jøder. Styrken er beskrevet som fiendtlig overfor Israel.
Naivitet kan bli fatalt for Israel dersom de gir opp mer land i bytte om løfter for fred. Golanhøydene står for tur i neste omgang, etterfulgt av områder langs grensen til Libanon. Og utstederne av «fredsløftet» har vist sin egentlige intensjon ved å nekte å anerkjenne jødenes rett til egen stat.
Av Knut-Einar Norberg, redaktør Karmel.net