De siste ukene har det stormet runtd Karmel-Instituttet fordi vi som organisasjon gir penger til settlere i Israel som bor i områder som palestina-araberne krever som sitt ”jødefrie” område. Mange politikere har vist sin forrakt for denne delen av Karmel-Instituttets arbeid, som de hevder er det største hinderet for fred i Midt-Østen.
Med lynrask beslutning drevet av en ”bestyrtelse” som savner sidestykke har regjeringen tilsynelatende bestemt seg for at ingen som gir penger til Karmel-Insituttet skal få nyte godt av fradragsordnignen, hvor giverne kan trekke fra opp til 12,000 kroner på skatten hvert år. De mener i likhet av mange andre høyprofilerte politikere og aktivister at et slikt skattefradrag i realiteten er en statlig subsidiering av ulovlige bosetninger, og det vil de ikke ha noe av. Skattefradraget er statens penger, og bosetningene det er snakk om er et brudd på den såkalte ”folkeretten” som ellers i verden går under betegnelsen ”internasjonal lov.” Dette skjer til tross for at skattefradraget det er snakk om i realiteten er givernes penger, og ikke statens, og at det heller ikke finnes noen entydig dom på at dette er i strid med folkeretten.
Når man først snakker om ”folkeretten” er det viktig å påpeke at dette er blitt vår tids ”magiske” ord og som man ikke har lov til å argumentere i mot. Det er verdt å notere seg at Norge er en av nasjonene i FN som ikke har skrevet under på den såkalte Wien-konvensjonen fra 1969, som er selve grunnlaget for ”folkeretten” eller internasjonal lov om man vil. Tidligere ekspedisjonssjef, diplomat og dommer i Haag, Jens Evensen tilrådte i sin tid at Norge skulle skrive under på konvensjonen, men ble overkjørt av en ekspedisjonssjef i utenriksdepartementet. Nå kan det være klokt og ikke forhaste seg til å skrive under på traktater som overkjører nasjonal lov, ettersom mange av instansene som overser dem består av medlemmer som ikke alltid har Norges beste i sitt øyemed. Men dersom man skal påberope seg å være ”folkerettens” rytter og klandre andre for brudd på den, bør man kanskje underskrive konvensjonen for deretter å ri samme hest over til Kina og andre diktaturstater som gir seg en god dag i ”folkeretten.”
Det fortoner seg noe hyklersk av utenriksminister Jonas Gahr Støre når han tordner ut mot Karmel-Instituttet og ivrer for å straffe denne ene organisasjonen ved å fjerne skattefradraget. For mens han ønsker å kneble Karmel i denne sammenhengen – selv om borfallet av fritaket ikke på noen måte vil skade Karmel-Instituttet – så finner vi det nødenvidg minne om Støres utspill mot Israel tidlig i januar i år.
Den israelske regjeringen og Knesset ønsket nemlig å stramme inn overfor såkalte ”non-governmental organizations” (NGO) som er private non-profitt organisasjoner som jobber for et ideologisk eller humanitært mål. Disse organisasjonene lever av statsstøtte og private bidrag. Israelske myndigheter ønsker lettere innsyn i regnskapet til disse organisasjonene ettersom mye tyder på at pengene til dem og deres virksomhet, som israelske myndigheter frykter undergraver nasjonens sikkerhet, ofte kommer fra utlandet og kilder som ikke har Israels beste for øye. Norge er blant de landene som har finansiert venstregrupper i Israel, foruten PLO-myndigheten uten at de kan gjøre regnskap for at pengene ikke ble brutt i strid med ”folkeretten.” Det israelske forslaget åpnet også for at myndighetene kunne forby slike NGO dersom de undergravet landets sikkerhet.
Utenriksminister Støre betegnet utspullet som et ”angrep på ytringsfriheten” i januar, selv om myndighetene i Israel påpekte at disse gruppene kan utgjøre en trussel mot landet. Det grenser opp til hykleri når Støre og det tverrpolitiske hylekoret, støttet av statskirkens embetsmenn og kvinner, derfor vil straffe Karme1l-Instituttet ved å fjerne skattefritaket. Man vil ikke bruke samme standard overfor de som ikke vil tolerere en jødestat som de man bruker mot den eneste organisasjonen i Norge som arbeider for en jødestat.
Karmel-Instituttet er ikke på noen måter avhengig av det lille skattefritaket giverne kan nyte godt av. Men det er grunn til uro over kritikernes vilje i denne sammenheng. Mens skattefritaket fjernes i dag, kan retten til å drive virksomhet forsvinne i morgen. Slik har sosialismen i alle år brukt lover og regler til å sikre sin kontroll og styring, og historien er spekket med eksempler på hvor dette kan ende opp. Dette står i stor kontrast til Mullah Krekar, som på den ene siden kan true politikere på livet, mens han på den andre nyter full beskyttelse av kongeriket; eller de hundrevis av millioner kroner som er gått til Fatah og PLO-myndigheten de siste årene. Selv om PLO-myndigheten ikke vil anerkjenne jødenes rett til et eget land, og de produserer antisemittisk propaganda, har Norge fortsatt å gi penger til dem, uten at de kan vite hva de blir brukt til.
Det største hinderet til fred er hverken Karmel-Instituttet eller bosetningene. Det er arabernes beslutning om å ikke anerkjenne jødestatens eksistensgrunnlag. Også dette brø jo sees på som brudd på ”folkeretten.”
Av Knut-Einar Norberg, redaktør av Karmel.net