[singlepic id=55 w=350 h=270 float=left]
Under rosh hashana blåses det i synagogene over hundre ganger i shofaren for å vekke jødefolket til ettertanke, ransakelse, anger og bot.
Det er klart for Herrens høytider i Israel. Det setter sitt preg på hele landet. Før turister og fastboende går ut i ankomsthallen på Ben-Gurion flyplass, blir de nå møtt av et banner over døren hvor det står «shana tova», eller «godt nyttår». Hele landet forbereder seg til festen som er år 5771 etter skapelsen.
Plakatene med «shana tova» er kommet opp på supermarkedet. Også i kjøttdisken har man forberedt seg til Herrens høytider. Ferskt lammekjøtt er dyrt, ikke hverdagskost for israelere flest, men nå er det lammestek å få. Den koster 100 sekler per kilo, eller litt over 160 kroner. Prisen for en stek på 2,5 kilo blir dermed på rundt 250 sekler. Når man etter at steken er veid, skjærer bort litt fett, stiger den reelle prisen litt. Men for et dyr som er ledet av en gjeter gjennom de grønne enger i Eretz Israel, og kanskje til og med har beitet på Sions bergland, er det ingen ting å si på prisen. Her i Jerusalem selges forresten bare bogen. Den bakre halvdelen av sauen er regnet som «ikke-kosher» eller upassende i Den evige stad. Sauen er slaktet etter Mosebokens regler, skåret over pulsåren slik at dyret er tømt for blod. Slik sett skulle steken også være «kosher» eller passende etter Det nye testamentets regler som forbyr kristne å spise blod.
[singlepic id=54 w=350 h=270 float=right]
Jødisk skikk: Eplebiter dyppes i honning og man ønsker hverandre «shana tova»
Det er flere forberedelser som må gjøres til årets nyttårsfest, rosh hashana, som starter ved solnedgang den 8. september. Ikke minst må man kjøpe epler og honning. Eplet skal skjæres opp i båter, dyppes i en skål med honning, mens man ønsker hverandre et søtt og godt nyttår, eller «shana tova». Utvalget både av honning og epler er upåklagelig. De fleste kjøper kanskje glassene med lys honning som er sendt ut i store mengder fra store pakkerier. Andre vil ha kremmyk lys honning som er slynget i små moshaver. En eplebåt fra Golan som er langsomt modnet i den kjølige vinden fra Hermon-fjellet, smaker fortreffelig når den dyppes i honning med ønske om et søtt og godt nyttår. Slikt setter mennesker i feststemning. Feststemning blir det nok også på Bet Norvegia når fatet med eplebåter og honning går rundt mellom deltakerne på mandagsmøtet.
Nå er også tiden inne for å sende nyttårskort med ønske om «shana tova». Det finnes mange varianter å velge mellom. Kanskje er det artigst å sende et litt ortodoks kort, med patriarkskikkelser, Tora-ruller og tempelfornemmelser. Her i Eretz Israel kjøper man også ny kalender, som i år starter i september. Det er mange motiver å velge i, men en fargekalender med bilder fra byer, strender, vann og fjell er som regel alltid populært, enten de havner hos israelere eller hos israelvenner på den andre siden av jordkloden. En brun sjuende sans er alt innkjøpt til Karmels redaksjon, slik at man kan følge med på Herrens høytider, merkedager og offentlige høytidsdager. De er alle med på å fargelegge livsferden.
Men rosh hashana har en langt dypere mening enn handel, forberedelse og festligheter. Det er ifølge jødisk tradisjon en tid hvor Gud ser etter om ditt navn er oppskrevet i livets bok. Derfor blåses det i synagogene over hundre ganger i shofaren for å vekke jødefolket til ettertanke, ransakelse, anger og bot. Det står i Mika 7,19 at «Du skal kaste alle deres synder i havets dyp». For å symbolisere denne Herrens tilgivelse er det noen religiøse jøder som går til vann og sjø for å vrenge lommer for rusk og kaster stein på havet, som synker i glemselens hav.
Siden rosh hashana er en av Herrens fester, finner man også festens innstiftelsesord i Bibelen:
«Og Herren talte til Moses og sa: Tal til Israels barn og si: I den sjuende måneden, på den første dag i måneden, skal dere holde en hviledag med basunklang til påminnelse og en hellig hviledag. Da skal dere ikke gjøre deres vanlige arbeid, og dere skal ofre ildoffer til Herren» (3. Mos. 21, 23-25).
Etter Basunklangens høytid (rosh hashana) teller man ti botsdager frem til yom kippur, den store forsoningsdagen med 25 timers faste og bønn. Den starter i år ved solnedgang fredag den 17. september. Fem dager senere er det klart for løvhyttefesten den 22. Simchat Tora, Toraens gledesfest, starter onsdag kveld den 29. september 2010.
Jødisk livsutfoldelse følger Herrens høytider. Sommeren, fra pinse til rosh hashana, har vært som en ørkenvandring. Nå er det igjen tid for de bibelske høytider og fester. Det setter sitt preg på hele Israel. Jøder for hele verden kommer til Den hellige stad, og kristne med. Det er tid for både alvor og glede når Herren kaller til sine høytider.
Av Vidar Norberg i Jerusalem
Høstens høytider i Israel
JØDISK NYTTÅR
Onsdag 08.09.2010: Erev rosh hashana, feiringen av det jødiske nyttåret begynner ved solnedgangen, jødene går inn i det jødiske år 5771. Høytiden feires i to dager. (3. Mos. 23:23-25).
Torsdag 09.09.2010: Rosh hashana, 1. helligdag.
Fredag: 10.09.2010: Rosh hashana, 2. helligdag (NB! på kvelden starter feiringen av sabbaten, det blir tre helligdager etter hverandre).
DEN STORE FORSONINGSDAGEN
Fredag: 17.09.2010: Erev yom kippur. Den store forsoningsdagen begynner på kvelden. Det er jødenes helligste dag, og derfor er det ingen sabbatfeiring denne uken. Folk faster, Ben-Gurion flyplass stenges, trafikken og medier stilner av
(3. Mos. 23:27).
Lørdag 18.09.2010: Yom kippur-fasten fortsetter til solnedgangen.
LØVHYTTEFESTEN og Toraens gledesfest
Onsdag 22.09.2010: Feiringen av løvhyttefesten begynner. Festen feires i sju dager, den første dag er helligdag
(3. Mos. 23:34).
Torsdag 23.09.2010: Helligdag, som går ut ved solnedgangen. Løvhyttefesten fortsetter.
Onsdag 29.09.2010: På kvelden starter feiringen av Toraens gledesfest, simchat Tora. Det er festen som kalles for den åttende dagen i forbindelse med feiringen av løvhyttefesten
(3. Mos. 23:36).
Torsdag 30.09.2010: Helligdag, feiringen av simchat Tora fortsetter til solnedgangen.