[singlepic id=53 w=350 h=270 float=]
Fredsforhandlinger mellom Israel og palestina-araberne har tidligere vært møtt med demonstrasjoner i USA. Få tror at den hittil siste runden vil føre til fred i Midt-Østen.
Israels statsminister Binyamin Netanyahu og PLO-myndighetens leder Mahmoud Abbas vil møtes til middag i Washington DC onsdag 1. september sammen med representanter fra Obama-administrasjonen, Jordan og Egypt. Middagen er startpunktet for den hittil siste runden i fredsforhandlingene mellom Israel og palestina-araberne.
De direkte forhandlingene som starter torsdag 2. september kommer i gang etter initiativ og press fra Obama-administrasjonen. Tidligere indirekte forhandlinger stanset opp for 20 måneder siden og PLO-myndigheten nektet å forhandle med Israels nye regjering i fjor, som er ledet av Netanyahu. For Obama-administrasjonen blir forhandlingene betegnet som en forholdsvis stor prestasjon. Barack Hussein Obama har de siste 18 månedene som president ikke klart å bringe parter sammen, verken politiske rivaler på hjemmebane eller i utlandet for den saks skyld. Samtidig står administrasjonen og partene overfor store hinder dersom de skal klare å nå en sluttavtale innen september neste år, noe som er målet.
Sluttstatus
Den amerikanske utenriksministeren Hillary Rodham Clinton sa på en pressekonferanse da oppstarten av forhandlingene formelt sett ble kunngjort, at forhandlingene vil forsøke å løse alle de store uenighetene som ingen av partene til nå har vært villig til å fire på kravene over. Blant disse er en grense for en fremtidig palestina-arabisk stat i Israel, en ny deling av hovedstaden Jerusalem og retten for palestina-arabiske ”flyktninger” til å returnere til Israel. Dette gjelder ikke bare de som forlot mandatområdet Palestina i 1948, da Israel ble opprettet, men alle generasjonene som er født siden. Dersom millioner av palestina-arabere får reise inn til Israel vil jødestaten i praksis opphøre.
[singlepic id=50 w=320 h=240 float=center]
Statsminister Binyamin Netanyahu og PLO-leder Yassir Arafat tar hverandre i handa etter Wye-forhandlingene i USA på 1990-tallet under Clinton-adminstrasjonen. Men Arafat lanserte en ny intifada mot Israel da forhandlingene var over.
Likevel tror Obama-administrasjonen at de kan få til en endelig fredsavtale som vil foreligge samtidig som presidentvalgkampen i 2012 begynner. Demokrater i USA snakker i dag om president Obama som en ”en termin president” som bare blir sittende i fire år, ettersom hans popularitet har sunket betraktelig i takt med innførselen av hans politiske plan i USA. Med mindre noe drastisk skjer i Obamas favør vil det bli vanskelig for ham å vinne gjenvalg, noe som har ført til spekulasjoner om at hans tidligere rival og nåværende utenriksminister Hillary Rodham Clinton, kan stille opp som utfordrer i 2012.
Skeptisk
Statsminister Netanyahu har lenge tatt til orde for direkte forhandlinger med palestina-araberne, men bare for å bli avvist av Abbas, inntil nå i sommer. PLO-myndigheten nektet å inngå direkte forhandlinger med mindre Israel gikk med på en serie med forhåndsbetingelser. Men etter press fra administrasjonen droppet de disse kravene.
Det er ingen tegn til begeistringen over de nye forhandlingene i Washington. De tre foregående administrasjonene forsøkte å dra i gang lignende forhandlinger, og under Clinton-administrasjonen ble palestina-araberne tilbudt over 95 prosent av det de forlangte, men likevel valgte Yassir Arafat å vende tommelen ned til en fredsavtale.
[singlepic id=51 w=320 h=240 float=center]
Tidligere statsminsiter Ehud Olmert og president George W. Bush drøftet også tiltak for fred. Men tross iherdige forsøk fra Bush-administrasjonens side førte forhandlinger aldri frem, og det amerikanske initiativet bar preg av en krampetrekning for administrasjonens historiske omdømme.
Skepsisen til de kommende forhandlingene eksisterer også innenfor Obama-administrasjonen. Flere fremstående medlemmer er skeptiske til statsminister Netanyahus ønske om en fredsavtale. Avisen Wall Street Journal har også sitert flere medarbeidere til Netanyahu som sier at få tror at fredsforhandlingene vil lykkes, men verden dømmer Israel på grunnlag av om de forhandler, så Israel har ikke noe annet valg enn å delta.
Netanyahu har gjort det klart at han er i mot å dele Jerusalem slik at det kan opprettes en palestina-arabisk hovedstad i den østlige delen av byen. Han har også insistert på at Israel må beholde store landområder i Judea og Samaria, inkludert Jordandalen, og han er i mot at de såkalte ”flyktningene” skal kunne returnere til Israel.
Svekket
Amerikanske og israelske kilder sier at en eventuell avtale i første omgang vil bli implementert i Judea og Samaria hvor PLO-myndigheten tilsynelatende er i kontroll. Gaza som nå kontrolleres av Hamas vil komme senere alt avhengig av hvorvidt Hamas og Fatah klarer å forsone seg, noe de har forsøkt utallige ganger siden Hamas kuppet Gaza i 2007. Hamas sier de ikke tror at forhandlingene vil føre frem, og når de havarerer vil det styrke dem. Palestina-arabere sier at de frykter en ny forhandlingsrunde som ikke fører frem bare vil svekke en allerede svak Mahmoud Abbas, og bane vei for Hamas og andre grupper.
Av Knut-Einar Norberg i USA