[singlepic id=43 w=350 h=270 float=left]
USAs visepresident Joe Biden følger etter statsminister Binyamin Netanyahu og president Barack Hussein Obama etter møtet i Det hvite hus 6. juli 2010.
USAs president Barack Hussein Obama blinket først i duellen med Israels statsminister Binyamin Netanyahu. Forholdet mellom den arabervennlige og Israel-kritiske president Obama tårnet seg opp i mars, etter at Israel kunngjorde byggingen av nye leiligheter i Jerusalem. Da Netanyahu kom på besøk til Washington i mai ble det ingen pressekonferanser eller fotoseanser, og Netanyahu ble skysset ut bakdøra som om han skulle vært en tredjerangs diktator i stedet for USAs beste allierte i Midt-Østen.
Men tiden har endret seg radikalt siden den gang. Under det nesten 80 minutter lange møtet mellom de to i det Ovale kontoret tirsdag 6. juli, 2010, foregikk diskusjonen i en langt mer rolig og ærbødig form ifølge meldinger, og det ble avsluttet med at pressen ble invitert inn for spørsmål og fotografering. Og det var der at president Obama forsikret verden om at ”USA aldri vil be Israel om å undergrave sin egen sikkerhet” og at forholdet mellom de to landene ellers er utmerket.
Blinket
President Obamas hardkjør mot Israel i mars kom etter at lokale myndigheter – under visepresident Joe Bidens besøk i Jerusalem – kunngjorde byggingen av 1600 nye leiligheter i et område som palestina-araberne har gjort krav på. Kritikken fra alle hold i administrasjonen mot Israel var så hard og så massiv, at selv presidentens egne partifeller i kongressen, foruten alle republikanerne, skrev et brev til president Obama og ba ham ikke bare tone ned retorikken, men også vise litt mer rettferdighet når det gjaldt kritikk. De minnet ham videre på at Israel også er USAs beste allierte, noe den amerikanske opinionen også mener.
President Obama skjøt med andre ord seg selv i foten med det massive kjøret mot Israel, som kom samtidig som han nektet å sette press mot Iran som arbeider med å skaffe seg atomvåpen. Han kom med en rekke indirekte støtteerklæringer til palestina-araberne samtidig som administrasjonen kritiserte Israel for bosetningene.
Flere kommentatorer i USA sier at tirsdagens møte mellom de to ikke var så fylt av beundring som det kanskje så ut som. Møtet var velregissert og begge lederne tjente på å stå frem som gode venner. Dette var spesielt tilfelle for president Obama som har rast nedover på meningsmålingene, og som også står overfor demokrater i kongressen som har gjort det klart at de står med Israel i denne saken. Også jødiske grupper i USA har følt seg dolket i ryggen av Obamas kritiske holdning til Israel.
Tillit til Netanyahu
Bosetningspolitikken til Israel ser ut til å være et midlertidig tilbakelagt tema eller stridseple. Israel ser ut til å ha fått USAs støtte i kravet om at det snarest mulig må innledes direkte sluttforhandlinger mellom Israel og palestina-araberne, noe sistnevnte har nektet å gå med på. Det var heller ikke snakk om å utvide Netanyahus frysning i boligbyggingen som ble innført i fjor og som utløper i september. Netanyahu lanserte byggestansen for å få PLO-myndigheten til forhandlingsbordet, noe han har delvis lyktes i. Dagens forhandlinger er indirekte etter PLO-myndighetens og Den arabiske ligaens ønske, men Netanyahu og nå også president Obama, støtter kravet om at det snarest settes i gang direkte forhandlinger uten forhåndsbetingelser.
President Obama understreket at han har full tillit til statsminister Netanyahu, og at han hadde det før han selv ble valgt til president. Han understreket videre at ”forholdet mellom USA og Israel det siste året er utvidet og styrket, og at det henger mye sammen med hva statsministeren har gjort og for det er jeg takknemlig,” sa Obama.
Tonen fra Det hvite hus har med andre ord endret seg radikalt siden mai. Og blant de ekspertene som noterer seg de politiske poengene som scores, har Israel og statsminister Netanyahu vunnet vårens kamp med Obama-adminstrasjonen.
Av Knut-Einar Norberg, i USA