Av Vidar Norberg
Jerusalem: Statsminister Benjamin Netanyahu åpner opp for en demilitarisert PLO-stat, dersom palestina-araberne anerkjenner Israel som en jødisk stat og løser flyktningeproblemet utenfor Israel. Han vil ikke stanse naturlig vekst i de jødiske bosetninger, men det skal ikke bygges nye. Videre skal Jerusalem forbli Israels forenede hovedstad.
Det er konklusjonen fra Netanyahus tale på Begin-Sadat senteret på Bar-Ilan universitetet, søndag den 14. juni. Talen var også et svar på kravet om en tostatsløsning fra USAs president Barack Hussein Obamas tale i Kairo. I talen listet Netanyahu opp en rekke krav som kan bli vanskelig å godta for palestina-araberne.
Netanyahu påpekte i sin tale at det i jødenes hjemland er en stor gruppe palestina-arabere som jødene ikke ønsker å styre, eller påtvinge sitt flagg og kultur. Han sa at begge kan ha sitt eget flagg, nasjonalsang og regjering, og ingen må true den andres sikkerhet eller eksistens.
–«Palestinerne» må klart og utvetydig anerkjenne Israel som det jødiske folks stat. Det andre prinsippet er demilitarisering. Territoriet under «palestinsk» kontroll må være demilitarisert med jernpansret sikkerhet for Israel. Uten disse to betingelsene er det en reel fare for at en væpnet «palestinsk» stat vil oppstå og bli enda en terrorbase mot den jødiske staten, akkurat som den i Gaza. Vi ønsker ikke Kassam-raketter i Petah Tikva, Grad-raketter i Tel Aviv eller raketter mot Ben-Gurion flyplass. Vi ønsker fred. For å oppnå fred må vi forsikre oss om at «palestinerne» ikke vil bli i stand til å importere raketter inn i deres område, sende en hær i felten, stenge luftrommet eller inngå pakter med slike som Hizballah og Iran.
Netanyahu ba Israels venner i det internasjonale samfunn, om en klar forpliktelse på at en fremtidig «fredsavtale» innebærer at PLO-området er demilitarisert, uten en hær, uten kontroll av luftrommet og med effektive sikkerhetstiltak for å forhindre våpensmugling.
–Uten dette vil områdene før eller senere bli et nytt Hamastan. Dette kan vi ikke akseptere, sa Netanyahu.
Jerusalem & bosetninger
–Jerusalem må forbli Israels forente hovedstad, med religiøs frihet for alle trosretninger.
–De territorielle spørsmål vil bli diskutert som en del av den endelige fredsavtalen. I mellomtiden har vi ingen intensjoner om å bygge nye bosetninger, eller å ekspropriere ytterligere land for eksisterende bosetninger. Men det er et behov for å gjøre innbyggerne i stand til å leve normale liv, å tillate mødre og fedre å oppdra sine barn som familier over alt. Setlerne er verken fiender av folket eller fiender av fred. De er heller en integrert del av vårt folk, med prinsipper, pionerer i den sionistiske befolkning, sa Netanyahu.
Må anerkjenne Israel
–De som tror at det fortsatte fiendskap mot Israel er et produkt av vårt nærvær i Judea, Samaria og Gaza, forvirrer årsak og konsekvens… Mange gode mennesker har fortalt oss at tilbaketrekning fra territoriene er nøkkelen til fred med «palestinerne». Vel, vi trakk oss tilbake. Men faktum er at enhver tilbaketrekning ble møtt med massive bølger av terror, selvmordsbombere og tusenvis av raketter… Vi evakuerte fra hver eneste centimeter på Gazastripen, vi fjernet titall bosetninger, og vi fikk et regn av raketter mot våre byer, landsbyer og barn… Tilbaketrekning fra territorier har ikke minsket hatet, og til vår sorg er «moderate palestinere» ikke rede til å si de enkle ordene at «Israel er nasjonalstaten for det jødiske folk og vil forbli det»… Det «palestinske» lederskapet må stå opp og si: «Nok av denne konflikten. Vi anerkjenner det jødiske folks rett til en stat i deres eget land, vi er rede til å leve ved siden av dere i virkelig fred»… Et fundamentalt vilkår for å få en ende på denne konflikten er en offentlig bindende og utvetydig «palestinsk» anerkjennelse av Israel som nasjonalstaten for det jødiske folk… For å ikle denne deklarasjonen praktisk mening må det også være en klar forståelse av at det «palestinske» flyktningeproblem vil bli løst utenfor Israels grenser. Det er klart at ethvert krav om å bosette «palestinske» flyktninger innenfor Israels grenser underminerer Israels fortsatte eksistens som staten for det jødiske folk, påpekte Netanyahu.
Israels rettigheter
–Forbindelsen mellom det jødiske folk og Israels land har vart i over 3500 år. Judea og Samaria, området hvor Abraham, Isak og Jakob, David og Salomo, Jesaja og Jeremia levde, er ikke fremmed for oss. Dette er landet til våre forfedre. Det jødiske folks rett til en stat i Israels land kommer ikke fra katastrofer som har rammet vårt folk. Det er sant at jødefolket i 2000 år har lidd av utkastelse, pogromer, anklager og massakre som kulminerte i holocaust, en lidelse som ikke har noen parallell i den menneskelige historie. Det er de som sier at dersom holocaust ikke hadde skjedd, ville staten Israel aldri eksistert. Men jeg sier at dersom staten Israel hadde blitt etablert tidligere, ville ikke holocaust ha skjedd…Vår rett til å bygge en egen suveren stat her, i Israels land, kommer fra det enkle faktum at dette er det jødiske folks hjemland, dette er hvor vår identitet ble smidd.
–Den enkle sannhet er at roten til denne konflikten ligger i at man har nektet å anerkjenne det jødiske folks rett til sin egen stat, i deres historiske hjemland, sa Netanyahu og viste til at hele den arabiske verden alt i 1947 avviste FNs delingsplan for en jødisk og en arabisk stat.