Jerusalem: Den bibelske påsken begynner i år på kvelden den 8. april. På samme dato faller velsignelsen av solen, en begivenhet som kun finner sted hvert 28. år. Neste gang er i år 2037.
-Dette er en meget sjelden mitzva (god gjerning), og en kan kun delta en eller to ganger i velsignelsen i løpet sin livstid, skriver rabbiner Chaim Dovrat i Wellington jødiske samfunn på nettstedet beth-el.org.nz/index.php/home
Også Orthodox Union påpeker på sitt nettsted ou.org at denne muligheten til å velsigne solen ikke vil inntreffe mer enn to eller kanskje tre ganger i et menneskes livstid.
Jødisk lov fastsetter at det skal leses en spesiell velsignelse når man ser solen på den samme plass og på den samme ukedag som da solen ble skapt, eller når man ser solen ved dens vendepunkt. Denne velsignelsen kalles for «birkat hachammah».
Det er meget sjeldent at dette skjer på aftenen til den jødiske påsken. Det har skjedd kun 12 ganger siden verden ble skapt, skriver Hamodia Magazine. Ifølge Orthodox Union senest i 1925 og i 1309.
Rabbinerne i Talmud forteller at solen vender hvert 28. år tilbake til samme plass, til samme tid på dagen og på samme ukedag, som da den ble skapt (Berakhot 59a), skriver rabbiner Dovrat. Dette skjer alltid på en onsdag fordi solen ble skapt på den fjerde dag i skapelsen. Fordi det jødiske døgnet starter ved skumringen (og det ble aften, og det ble morgen, første dagen…), ble solen skapt tirsdag kveld, og siden det var begynnelsen av vårjevndøgn, når dag og natt er like lang, var klokkeslettet 18.00, skriver Hamodia.
Solen er altså «tilbake» på samme plass, på samme dag og samme tidspunkt som i skapelsen tirsdag kveld klokken 18.00. Men fordi man kan ikke velsigne solen siden den allerede er forsvunnet bak horisonten, må man vente til neste morgen for å gjøre det, forklarer Hamodia.
Dette sammentreff av hendelser, en slags gjenoppsetting (reenactment) av himlene slik de var i begynnelsen av tiden, var ikke en sak som ble oversett i den rabbinistiske tankegang, så de bød jødene å feire denne gjenoppsetningen av solen hvert 28. år, skriver Dovrat.
-Ved de første solstråler på denne dag for velsignelsen går vi ut, ser mot øst og sier:
«Velsignet være Du vår Gud og Gud over hele universet som gjør alle ting i skapelsen (Ose ma’ase breshit). Vi leser så Salme 19 og synger «El adon».
Også andre Salmer, som Salme 148:1-6, Salme 121, Salme 150 og Salme 67, leses ifølge nettstedet chabad.org.
Om det er overskyet, kan velsignelsen leses så lenge man ser solens form gjennom skyene. Hvis solen er totalt borte bak skyene, leser man velsignelsen, men nevner ikke Guds navn. De som ikke kan gå ut, kan lese velsignelsen ved vinduet, det gjelder også hvis en befinner seg i flyet. Dess flere som leser velsignelsen, dess større lovprisning får Gud.
Rabbiner Dovrat påpeker at jødene i Australia kommer til å bli de første i verden som velsigner solen. Solen stiger i Jerusalem den 8. april 6.19, i Moskva 5.42 og 6.31 i Los Angeles for å nevne noen i listen til Arutz-7.
I år markeres det at solen avslutter sin 206. fulle sirkel og vender til dens tid og plass i skapelsen.
Forrige gang fant velsignelsen av solen sted den 8. april 1981. Det ble arrangert spesielle samlinger for offentlige velsignelser, blant annet i de ikke mer eksisterende Twin Towers ved World Trade Center i New York, skriver Arutz-7.
I jødedommen leses det også velsignelse når nymånen viser seg på himmelen. Nymånens velsignelse skjer nesten 350 ganger oftere enn velsignelse av solen selv om solen er rundt 400 ganger større enn månen.
Jødene sier den samme velsignelsen når de ser lyn, stjerneskudd, jordskjelv eller andre spesielle ting i naturen.
Det astronomiske vårjevndøgnet finner sted rundt den 20. mars, mens vårjevndøgnet etter jødisk lov faller den 25. mars i den julinianske kalenderen, som i år er den 7. april etter den gregorianske kalenderen, skriver Orthodox Union.
I artikkelen i Hamodia ble ekspertene spurt om det er slik at hvis velsignelsen av solen faller på påskeaftenen, så har det med geula, (forløsningen/frelsen), å gjøre. De konkluderte med at enten denne spesielle velsignelsen av solen på påskeaftenen har noe med forløsningen å gjøre eller ikke, er de sikre på at Messias er på vei, «v’af al pi sheyismameha im kol zeh achakkeh lo», som betyr at «selv om Han dryger, så venter jeg på Ham av all min makt».
Artikkelen i Hamodia finnes her