Karmel har helt siden slutten av den andre verdenskrig hatt et fint samarbeid med jøder i Israel. Karmel-bladet ble alt ved starten i 1945 tatt i bruk for å skape støtte for opprettelsen av en jødisk stat i jødenes gamle hjemland. Da landet ble etablert i 1948, kom det første gratulasjonstelegrammet til Jewish Agency fra Karmel-Instituttet.
Karmel-Instituttet var raskt ute med å etablere sjømannskirke i etterkrigstiden. Det kom mange tyske sjøfolk til Israel, og israelerne visste ikke helt hvordan de skulle møte dem etter holocaust. Israelske myndigheter så imidlertid at det var et behov for å ta vare på tyskerne og ba Karmel-Instituttet om å opprette et tilbud også for tyske sjøfolk.
Det fortelles at Karmels grunnlegger Per Faye-Hansen skulle på besøk til Israels første statsminister David Ben-Gurion. Hans kone Paula forsøkte å skjerme sin mann, og Faye-Hansen måtte reise med uforrettet sak. Han fikk imidlertid et brev fra Ben-Gurion hvor det sto at «i mitt hjem er du alltid velkommen». På den tid var det små forhold i det lille landet.
Faye-Hansen fikk også god kontakt med Israels tidligere statsminister Menachem Begin. De to hadde bønnefellesskap. Og Begins sekretær, Houlda Gourevitch, åpnet dørene for flere nordmenn inn til Begins kontor.
Under kriger har Karmel stilt biler til disposisjon og fraktet post mellom Ashdod og Jerusalem. Volontører har fått diplom for sin tjeneste. Når andre har forlatt landet under kriger og intifadaer, har Karmel forsøkt å trappe opp virksomheten. Sjømannskirken i Ashdod var bemannet også da rakettene fra Gaza slo ned i nærheten av kirken i januar. Igjen ble Bet Norvegia i Jerusalem åpnet for folk fra den bombede byen Sderot.
For Karmel har alltid Bibelens ord og profetier om gjenoppbyggingen av Sion og landet forøvrig vært et viktig insitament til handling. Da Judea og Samaria ble befridd, hadde kruttrøyken knapt lagt seg før Karmels folk vandret mellom døde krigsofre i felten. Karmel fulgte med da de første spadetakene ble tatt oppe i Ariel, Samarias hovedstad.
I mange år har Karmel samarbeidet med Motti Isaak og nybyggerne i Judea og Samaria. Mange penger er overført for å bygge alt fra brakker til lekestativ for barn. Penger er sendt til fattige og nødstedte. Det har aldri bydd på noe problem å være en kristen sionist. Tvert imot har Isaak fortalt de religiøse jødene at dette er norske kristne. At saken har vært så enkel, skyldes ikke minst at Karmel ikke driver misjon blant jøder. Det følger ingen klausul eller baktanke med pengene. Målet er å være med på å fremme den sionistiske drøm, som til syvende og sist vil bli oppfylt med at Messias kommer og oppretter tusenårsriket. Sammen med det jødiske folk ønsker også Karmel å være med på å fremskynde Messias’ komme til Sion. Arbeidsprogrammet for denne virksomhet står i Jesja 62:
«For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke være stille, før dets rettferdighet går frem som en stråleglans, og dets frelse som et brennende bluss».